Hei alle Cæsarfans!
Jeg vil begynne med og si at alle har sikkert fått med seg denne artikkelen allerede. Jeg vet jeg er utrolig sen med å legge den ut, men har hatt det utrolig travelt. Den kommer nå, men den er absolutt verdt og lese igjen. Om du ikke har lest den, så les den. Vi får frem mye interessant informasjon og gode bilder.
Veteran: Anette Hoff er den eneste som har vært med i Hotel Cæsar siden første episode. Da hun reiste på turne med Riksteatret, ble hun stadig oppgradert til finere hotellrom. Årasak: Hun eide jo et hotell selv. Foto: Ivar Kvaal
Hotel Cæsar har gått på tv i 17 år, med intriger, skandaler og noen av Norges mest kjente skuespillere. Nå tar Skandinavias lengstlevende tv-såpe pause på ubestemt tid.
- Jeg må gå, sier Goggen.
- Hva, skal du gå allerede? Men vi har jo ikke spist.
Juni Anker-Hansen ser vantro på nevøen sin, som nettopp er kommet tilbake fra tre års studier i USA. Hun har dekket på til åtte rundt bordet i toppetasjen på hotellet, slik hun gjør hver onsdag i sesong 33 av såpeserien Hotel Cæsar. Men familien kommer neppe til hovedretten denne dagen heller. Budsjettene gjør at Hotel Cæsars karakterer helst ikke skal spise mer enn salatblader med balsamicoeddik til middag. Dessuten har intrigene det med å komme i veien for matlysten.
Goggen forsvinner inn i heisen. Eva vil løpe etter, men Ninni holder henne igjen.
- Hvis Goggen sier at han skal gå, så bør vi la ham gjøre det, sier Ninni.
Det rykker i Eva. Mens Goggens mor, Ninni, satt i fengsel for drap, var det hun som tok seg av guttungen. Men nå har Ninni kommet ut etter 12 års soning - dog med en annen skuespiller, Sølje Bergmann, i rollen.
Noen timer senere skal Ninnis morskjærlighet få en knekk av Goggen. Han skal skrike melodramatisk:
- Jeg har klart meg veldig godt uten deg i alle disse årene. Hva er det som gjør at du tror jeg trenger deg nå?
Kutt, takk, ferdig på tre-fire forsøk. Når dagen er omme, er 15-20 scener fra fem forskjellige episoder spilt inn. Episode 2896 kan snart flytte inn i klipperommet.
Skjebnesesongen
Da Hotel Cæsar startet opp i 1998, var det en klassisk «upstairs» og «downstairs»-historie. Hotellkongen Georg Anker-Hansen (Toralv Maurstad) tok imot elskerinner og forretningsforbindelser i toppetasjen på hotellet. I resepsjonen ble vi kjent med arbeidsfolket; den enøyde pikkoloen Åge Nygård (Karl Sundby), sønnen hans Henning (Stian Barsnes Simonsen) og den stumme tjenestepiken Tove (Kimberly Larsen). Alle ønsket velkommen til «et hjem for oss - et hjem for deg».
På en vanlig kveld fra 1998 til 2004 hadde Cæsar en halv million seere. Enkelte episoder kunne ha over 900.000 seere. I 2001 fikk den Gullruten i kategorien «Beste hverdagsdrama/såpe», en kategori som raskt ble byttet ut med «årets reality».
Men fra 2005 til i dag er seerne av Hotel Cæsar blitt stadig eldre - og færre. Nå må produsentene nøye seg med 250.000-270.000 hver kveld. TV 2 har beordret innspillingspause og vet ikke når eller om Hotel Cæsar skal tilbake i produksjon. Siste episode ble spilt inn 10. februar og sendes julen 2015.
Lange Dager: En stab på omtrent 100 mennesker produserer 22 minutter såpe hver eneste dag. De lærer håndverket godt. Foto: Ivar Kvaal
- Vi har gått fra fascinasjon til identifikasjon. Før så man på Hotel Cæsar fordi man var fascinert av de rike, mens nå handler det om at man kjenner seg igjen i denne familien. Det er den drivende kraften, forklarer manusprodusent Marie Hafting.
Etter at Arne Berggren forlot Hotel Cæsar julen 2013, er det hun som har vært sjef for handlingen. Haftings første episoder kommer på luften i mars, og hun lover oss en annen type Cæsar. Det skal bli ungdommelige karakterer, ekte feelgood og mer familiedrama.
- Vi synes vel det har vært vel mye maktspill i de episodene som går på skjermen nå, sier produsent og administrerende direktør i Metronome Spartacus, Ellen Alveberg.
Hvis den nye oppskriften virker, seertallene stiger og den kommersielt mest interessante gruppen på 20 til 49 år kommer tilbake som seere ? da vil Cæsar gjenoppstå.
De to produsentene viser oss rundt i de vel 20 studiorommene i Myhrens Verksted på Torshov. Hotellrom som lynraskt kan bli til kontorer. Restaurant Cleo, som er halvveis oppdekket. Pauserommet til de ansatte, som har stått urørt siden første episode gikk på luften. (Helt siden da har de tillitsvalgte på hotellet forsøkt å samle inn penger for å pusse det opp, uten å lykkes. Det er blitt en evig vits som går i arv fra manusforfatter til manusforfatter). Og sist men ikke minst: Georg Anker-Hansens byste i resepsjonen. («På Hotel Cæsar er enkelte karakterer blitt spilt av tre forskjellige skuespillere. Men vi kan aldri røre bysten til Georg Anker-Hansen», sier en billedprodusent som har vært der siden starten.)
En knapp meter fra hotellsettet er Marie Haftings nybygde kulisser.
- Se her har vi bygget Evas bad og Jennys soverom. I 1998 ville vi aldri sett en karakter på badet uten sminke. Nå går vi tettere på, sier Marie Hafting.
- Blir det mer nakenhet?
Direktør Ellen Alveberg bryter inn.
- Nei, i 2005 hadde vi en periode der TV2 hadde bestilt mer vold, sex og narkotika. Da dalte seertallene. På Cæsar er vi flinke til å antyde at noe har skjedd før og etter.
God følelse: Hotel Cæsar skal bli feelgood før de nå går inn i en innspillingspause. Eva Rosenkrantz (spilt av Rudy Claes) blir atter en gang forelsket ? etter å ha avbrutt åtte ekteskap de siste ti årene. Foto: Ivar Kvaal.
Stjerne lager såpe
Historien om Hotel Cæsar begynner rundt et bord på Dagligstuen i Continental på midten av 1990-tallet. Her sitter de to svenske serieskaperne Christian Wikander og Peter Emanuel Falck sammen med Toralv Maurstad, en av Norges mest feirede skuespillere. Maurstad er nylig pensjonert fra Nationaltheatret og har en stadig voksende strømregning i Holmenkollåsen. De svenske serieskaperne har en idé de vil selge til norske, relativt nystartede TV 2. Det skal være en såpeserie, basert på livet til reiselivskongen Simon Spies og hans forhold til den langt yngre kvinnen Janni Brodersen. Da Spies døde i 1984, ble det en hard kamp om arven. Slikt kan det kokes såpe på.
For å få TV 2 interessert i ideen vil Wikander og Falck ha et stjernenavn i prospektet. Men Maurstad er på utrygg is. Han pleier alltid å lese igjennom manus før han takker ja til noe som helst, og det kan ikke serieskaperne gi ham. Manuskriptet skal skrives etter hvert. Det eneste de kan love ham, er en levemann av en karakter.
- De hadde plottet og karakterene ferdig tenkt ut. Jeg hadde lyst, det var spennende, og det var noe som var annerledes. Så ble det til at jeg hjalp til med å finne de andre skuespillerne, sier Maurstad da vi møter ham hjemme i Holmenkollen, nesten 20 år senere.
Kollegene på Nationaltheatret møtte ham med en blanding av sjokk og forakt. «Du må si nei. Det er Kong Lear du bør spille», sa vennen Petter Skavlan. Til slutt gikk han med på å forhandle lønn for Maurstad.
- Det endte med å bli godt betalt, etter datidens standarder, konstaterer Maurstad i dag.
Skuespiller Anette Hoff ble ringt opp etter at Wikander og Falck hadde sett Jan Troells film Hamsun. Der spiller hun den alkoholiserte datteren til Hamsun, Ellinor. Serieskaperne ville at hun skulle spille Juni, familien Anker-Hansens smugdrikkende, svarte får.
- Jeg måtte tenke på det i tre måneder før jeg sa ja. «Du må aldri gjøre det,» sa noen skuespillervenner. «Gratulerer med tre års jobb», sa andre. Jeg svarte dem at jeg bare skulle være der i syv måneder, sier Anette Hoff.
Slik gikk det ikke. Studioene på Myrens Verksted, som ble bygget provisorisk for en ettårsperiode, er fortsatt i bruk. Men Anette Hoff er i dag den eneste av Cæsars originalbesetning som fortsatt er med i serien.
- For meg var det et vendepunkt da jeg fikk Gullruten for beste skuespiller i 2000. Da var det teatersjefer som tok meg i hånden og gratulerte. Tidligere ble jeg uglesett av de samme menneskene. Den prisen ga kunstnerisk anerkjennelse, selv i en såpe, sier Hoff.
Matrekvisitt: Da serien brukte en gourmetrestaurant på settet, ble matregningene skyhøye. Nå nøyer de seg ofte med forretten, siden kontinuerlig matspising også er en utfordring å holde styr på for klipp, script og regi.
Moralsk storm
Om skuespillerne er blitt møtt med kalde skuldre, så har serien vært omgitt av en moralsk storm. Da Jens August hadde sex med sin halvsøster Charlotte Iversen, fikk den Bondevik-oppnevnte Verdikommisjonen endelig en sak på bordet. Burde tv ha sin egen Vær varsom-plakat? Lærerlaget startet kampanjen «Nei til drittsekk-tv», og forskere i fleng uttalte seg om karakterenes adferd var skadelig for barn. Til slutt gikk det så langt at barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim oppfordret TV 2 til å sende serien senere på kvelden. Daværende TV 2-sjef Kåre Valebrokk svarte at hverken rektorer, statsråder eller annonsører skulle redigere innholdet i kanalen.
Hotellet holdt åpent, og belegget var godt. Under bryllupet mellom Georg og Ninni hadde serien nesten én million seere. TV 2 fikk god hjelp av den trykte pressen, som presenterte bryllupet på førstesiden som om det var en ekte nyhet.
Skuespillerne forteller om køer av fans når de var på location utendørs. Selv Toralv Maurstad ble kalt for «Georg Anker-Hansen» når han gikk nedover gaten som seg selv. Når Hotel Cæsar arrangerte sine årlige julebord, ankom skuespillerne i blitzregn. 17 år senere er det bare nattevakten fra Securitas som kommer uanmeldt når Cæsar holder fest.
- Se, er det ikke vakkert, sier Toralv Maurstad.
På tunet utenfor har tre dompaper kastet seg over en pose fuglefrø. Det kunne vært et postkort, men det er en høyst virkelig pensjonisttilværelse.
- Det er positive og negative sider ved å være med i Hotel Cæsar. Det positive er at du når ut til så mange. Men det har også en annen side: Jeg skulle gjerne gjort mer film, men i det siste har jeg bare dukket opp i små roller som rare figurer.
- Tror du det kan være på grunn av Hotel Cæsar at du ikke får flere tilbud?
- Alternativet er at jeg er en dårlig skuespiller, og det vil jeg helst ikke tenke på, sier Maurstad og knegger.
I boken For et liv skriver Maurstad at Georg Anker-Hansen egentlig skulle dø av kreft. Men det nektet skuespilleren.
- Produsentene sa at det ikke gikk an å skrive om manus, så jeg skaffet meg en fleksibel sykmelding. De trodde at jeg spøkte. Men da jeg reiste opp på hytta den påsken, sa jeg at jeg kanskje ikke kom ned igjen, sier Maurstad.
- Midt i påskeferien kommer en manusforfatter opp på familiehytta. «Hvordan vil du dø?» spurte han. «Jeg vil dø som min nabo, og bare falle om,» svarte den ferierende hotellkongen.
Og slik gikk det til at Georg Anker-Hansen døde stående, rett etter at han fikk brevet om at han var friskmeldt for kreft i bukspyttkjertelen.
- Hvorfor ville du ikke dø av kreft?
Maurstad blir med ett alvorlig. Nesten trist.
- Jeg ville ikke ligge der svak og dø sakte hen. Det var ikke den rollen jeg tok, sier han.
Tilbake til Cæsar: I 2009 ble Tarjei Westby (Goggen) med i Hotel Cæsar etter å ha blitt plukket ut i en talentkonkurranse. Etter to år reiste han til Skottland for å gå på teaterhøyskole. Nå er han tilbake. Foto: Ivar Kvaal
Livet på hotellet
En stab på omtrent 100 mennesker produserer 22 minutter såpe hver eneste dag. De lærer håndverket godt. Å jobbe seg opp fra rekvisittavdelingen til regi-stolen er helt vanlig. Selv dramasjef Christopher Haug i TV 2 kan takke Cæsar for sitt sjefskontor. Han har jobbet seg opp fra manusforfatter til manusprodusent, og er nå mannen som avgjør skjebnen for sin tidligere arbeidsplass.
Anette Hoff blir glad når hun tenker på jobben sin.
- Når jeg kommer hit klokken 07.10 og det bare er noen få spor i snøen, så tenker jeg: «Tenk at vi gjør dette her fremdeles, hver eneste morgen.» Vi er her hver dag, selv om vi er gammelt nytt, sier Anette Hoff.
Resten av crewet forteller at «fast track»-slusen er blitt åpnet når Anette Hoff kommer på Gardermoen, uavhengig av billetten. At flyvertinnene setter seg ned med tårer i øynene og sier: «Det er så utrolig fint at dere tar opp dette med kreft». Det er dette som er skuespillernes stolteste øyeblikk; når de skjønner at de har tatt tak i et samfunnsproblem og gjort det allment.
Juni Anker-Hansen er gått fra å være en alkoholisert skandalemaker til å bli en slags besteborgerlig tante for hele Norge. Det er 17 år siden hun sjanglet inn i hotellet for første gang. De siste årene er det blitt to tilbakefall til flasken og en nestenulykke. Men aller mest Farris.
- Det har vært vanskeligere å spille henne i årene hun har vært tørrlagt. Hvilken rus har hun nå? Ofte blir jo tidligere alkoholikere biodynamikere eller fanatikere, sier Anette Hoff.
- Ja, Juni er blitt veldig straight?
- Ja, og veldig moralsk. Det skjer ofte med rusmennesker. Men det er blitt min oppgave å gjøre henne til en slags mor for hele skuta. Hun har en bunnløs lojalitet til hotellet og familien, og det er en familie som er blitt temmelig møllspist etter hvert. Det er aldri ro i rekkene, og det kommer stadig avsløringer og overraskelser.
- Det er rart hun i det hele tatt klarer å styre hotellet?
- Ja, det synes jeg også. Juni har flere ganger vært nær ved å gi opp. «Nå får det gå som det går», har hun tenkt. Men så har hun snudd på dørstokken hver gang.
- Litt sånn som deg?
Anette Hoff smiler svakt.
- Ja, det er det samme med meg. Nå er jeg veldig spent på hva som skjer med serien. Hvis Cæsar legges ned forsvinner en del av norsk kulturhistorie. Det spørs om TV 2 tar sjansen på det. Særlig når de ser de nye episodene der vi har funnet tilbake til Cæsars univers.
- Hva gjør du hvis dere ikke starter opp igjen?
- Jeg har en opsjon på å fortsette, men kanskje ville det også vært en lettelse. En dag må navlestrengen kuttes.
Hver sin hylle: Karakterene i Hotel Cæsar har hver sin hylle i rekvisittavdelingen. Skuespillerne kjenner som regel rollefiguren sin best, og kommer med forslag om hva rekvisitørene skal se etter. Foto: Ivar Kvaal
Det folk vil ha
Marie Hafting kommer med en post-it-lapp på settet. Der har hun skrevet «Vi er ikke ironiske». Hun synes det er viktig: Ingen som jobber her, har en ironisk distanse til Hotel Cæsar. Det er det nok av andre som har.
- Jeg bodde hjemme hos mamma i ti dager for et par år siden, og hun ser på Hotel Cæsar hver dag, sier filmviter Brita Møystad Engseth.
- I de ti dagene snakket de mye om en oljeplattform som var slitt løs og som kunne søle til hele norskekysten. Jeg spurte mamma: Hva er det egentlig som har skjedd i Hotel Cæsar? «Jeg vet ikke,» sa hun, selv om hun har sett på i 17 år. «Men hva er det med denne oljeplattformen, da?» spurte jeg. «Vet ikke», svarte hun. «Jeg titter bare innom for å se at alt går bra med dem.»
Mammaen til Brita Møystad Engseth beskrev kjernen av såpens tiltrekningskraft: Kontinuiteten. At du blir kjent med karakterene, at du lever med dem hver dag. Filmviteren er optimistisk med hensyn til tv-såpens fremtid.
- Når vi ser på de mest sette dramaseriene i USA, så er det ikke de seriene som vi skriver om i avisen. NCIS har over en milliard seere. Downton Abbey har 125 millioner seere etter at den ble lansert i USA, sier Møystad Engseth.
Til tjeneste: Den rødkledde pikkoloen er fremfor noe symbolet på Hotel Cæsar. Karl Sundby og Stian Barsnes Simonsen er blant de mer kjente. Foto: Ivar Kvaal
Navnet såpe kom fordi seriene gikk på dagen mens husmødrene var hjemme og vasket opp. En ypperlig anledning til å selge såpe, tenkte radio- og TV-produsentene. Når Brita Møystad Engseth tenker på at nettopp manglende kommersiell slagkraft kan velte hele Hotel Cæsar, blir hun alvorlig:
- Det vokser mye talent ut av dagligdramaet. Steven Spielberg ville aldri blitt en god regissør uten at han hadde regissert Columbo. Kanskje burde vi stille et krav om at alle spillefilm-regissører først måtte ha praksis hos Hotel Cæsar? Eventuelt må vi lage en annen såpe; jeg ønsker meg en fra Sykehuset Innlandet, sier Møystad Engseth.
- Hvordan skal Cæsar kapre tilbake de yngre tv-seerne?
- Vel, de er blitt ganske bortskjemte med høykvalitetsdrama de siste årene - fra Broen til Borgen - og opplever nok Cæsar som litt for billig og enkel. Som å handle på en brustadbu etter at du har oppdaget Jacobs. Det betyr ikke at såpens tid er over i Norge, men kan hende seerne vil ha en ny og dyrere såpe. Litt mer eksklusiv, litt smartere og litt mer krevende.
Men Cæsar var ikke død
Når du leser dette, vandrer to kvinner rundt blant de tomme, mørklagte hotellkulissene. Det er Marie Hafting og Ellen Alveberg. Mens de 100 andre filmarbeiderne søker nye jobber, skal de to produsentene planlegge neste års sesonger av Hotel Cæsar.
- I verste fall er det bare dere to som får vite hvordan det egentlig går med Juni, Goggen, Eva og Ninni?
- For oss er det ikke et om, men et når vi starter opp igjen, sier Hafting og biter hodet av en banan.
Planen er å fortsette innspillingen høsten 2015 og sende de nye episodene fra januar 2016, uten pause i sendeskjemaet.
- Og hvis TV 2 ikke vil ha dere?
- Da åpner det seg en ny dør, sier Marie Hafting.
- Hvordan skal dere hevde dere i kampen mot påkostede HBO-serier og Kampen om tungtvannet?
- Ved å fortelle nære, gode historier som folk kjenner seg igjen i. Der er vi bedre enn Tungtvannet.
Liker du bloggen på facebook? Nei? Da kan du like den ved og klikke her!